Nordnorsk arkitekturpris for 2012 gis til et tradisjonelt og levende arkitektonisk konsept. En arkitektur som er klimasmart og energieffektiv, som har rom for improvisasjon, og som i sine forskjellige former kan være både permanent og temporær. En arkitektur som alltid er i tiden, utviklet i respekt for landskapet gjennom materialoptimalisering og oppfinnsomhet, med sterke tradisjoner og i stadig transformasjon. En arkitektur som bærer en viktig del av vår landsdels identitet og historie på sine raier.
Juryen er stolt over å tildele Nordnorsk arkitekturpris for 2012 til lavvoen og den samiske gammen. En arkitektur som er ytterst funksjonell og spirituell og som forteller tusenårige historier.
Lavvoen som er beregnet på reise og som har fått sin renessanse de senere årene, er en teltkonstruksjon tilpasset nomadisk livsform. Den er utviklet og utprøvd gjennom generasjoners erfaring med det midt- og nordskandinaviske og det nordvestrussiske klimaet. Lavvoen er et sofistikerte uttrykk for hvordan man her kan skape en komfortsone med minimalt forbruk av energi og materialer. I tilegg til lavvoenes arkitektoniske egenverdi, er den et viktig symbol på samenes kamp mot undertrykking. Lavvoen foran Stortinget under sultestreiken 1979 ble et omdreiningspunkt for Altasaken som vekket den norske majoritetsbefolkningen i forhold til at samiske rettigheter ikke var respektert. De 15 samiske personene som tok i bruk maktens byrom i hovedstaden som utropssted, var med på å redde de samiske bygningstradisjonene for ettertiden.
Den samiske gammetradisjonen er kalt krokspærregammen- bæl’lje-goatte. Kroksperregammen er bygd av krumvokste bjørkesperrer, som spenner fra golvet til takåsen, utvendig er gammen kledd med never og torv. Det samme bæresystemet, men i slankere utgave er brukt i samenes store telt. Både gammen og teltet med denne konstruksjonen blir av samene kalt bæl ́lje goatte. Lávvu er enklere konstruert med lange teltstenger, tre av dem med kløfter. Kroksperregammen har rund eller oval plan og form, mens lavvoen har rund plan og kjegleform. Ildstedet med røykåpningen i taket ligger i sentrum. Det runde rommet er et mikrokosmos av orden og mening, nyansert og spesifikt i forhold til brukskvaliteter. Et sosialt rom som det er godt å oppleve og viktig å ta vare på og beholde kunnskapen om.
Sametingets kulturminneavdeling har som spesialfelt å forvalte samisk byggetradisjon, de favner bredt og juryen ser dem som naturlig mottaker av prisen. Det er viktig å understreke at denne prisen går til alle dem som har holdt, holder, og kommer til å holde disse bygningsformene i bruk og i hevd. De som bygger gammer og setter opp lavvoer, som bruker dem og inviterer med sine venner.
Prisen går ikke til en spesifikk bygning, men til en hel bygningstradisjon. Derfor erstattes den sedvanlige bronseplaketten med en serie transfermerker til å strykes på lavvoduker og kort til å festes i gammer.
Nordnorsk arkitekturpris for 2012 oppfordrer vårt eget fagmiljø til å ta på alvor betydningen av de samiske kulturene, og synliggjøre dem i våre offentlige rom. Å skape rom hvor vår doble kulturarv kommer til utrykk, gjennom et større spenn av romlige konsepter, språk og møteplasser. Samfunnet vårt bærer ennå spor og sår etter fornorskningspolitikken som varte i 120 år. Like under huden på den nordnorske befolkningen, ligger besteforeldregenerasjonens tap av kultur, og motsetninger som ble skapt av en hard assimileringspolitikk. Vi som stand kan bidra til å forskyve de holdningene som fremdeles gjør seg gjeldende i nordlige kulturkollisjoner.
Lavvoen og gammen representerer kunnskap og verdier vi fortsatt har bruk for!
Juryen har bestått av Kjerstin Uhre, Viggo Ditlevsen og Berit Steenstrup.